Hvorfor er det riktig og viktig 

at STAVANGER skal på museum på land?

av Jeppe Jul Nielsen 

Se også:
- Stavangers hovedside: www.rs14stavanger.no
-
Stavangers Facebookside
- den historiske hovedsiden min om båtkonstruktøren Colin Archer: colin-archer.no
Archers historie i detalj.
- min faglige side Trebåtservice: www.jul-nielsen.no .

***********************'''''''''

Hvorfor på land?

I 1995 ble jeg kontaktet av Nils Christian Bang ved Redningsselskapets Museum (RM), en privat stiftelse som hadde lokaler og base i Horten.  

RM logo på kaffekopp.
RM logo

Ildsjelene bak RM var Den Norske Veteranredningsskøyteforening (DNVF) og lokale Hortensfolk.
Utstillingen var basert på den store samlingen av RS-gjenstander til Per og Grethe Rasmussen. 

RM mente det var på tide å bevare en av de seilende redningsskøytene i hus. 

Det er flere momenter som gjør det riktig å sette en båt som STAVANGER på land.

1.- Redningsskøytene hadde for sin tid helt unike seil- og sjøegenskaper, og var et stort skitt fremover fra losbåtene og andre båter. Dette var en symbiose av Colin Archers losbåter og Redningsselskapets konkurranse om forbedrede losredningsskøyter, og da særlig 1.ste-premievinner Stephansens utkast som ble til RS 5 LIV, les mer her .
- Konstruksjonen forstås best ved å se båten på land så man ser hele undervannskroget, de fine linjene, det store dypgående, den store jernkjølen og ballastmengden.

Mye båt under vann: STAVANGER på slipp på Tenerife i 1987.
På slipp

2.- Colin Archer baserte håndverket på det beste han kjente til fra andre båtbyggerier og ansatte båtbyggere som kunne sitt fag.
Archer bygde også lystbåter og var meget opptatt av seilegenskaper. Han visste derfor at skroget må bygges lett og videreutviklet derfor konstruksjonen.
- Spantene er relativt smekre med emner valgt med omhu med krum vedretning og skjøtene forsterket med jernbeslag.
- Spanteavstanden var større enn vanlig, men mellom spantene plasserte han en bøyd ribbe av eik. Denne har meget stor strekkstyrke og holder bordene fast mellom spantene så ikke drev løsner.
- For å være synkefrie, er det vanntett garnering (hudplank på innsiden av spantene), dørk og skott etter en av de premierte forslagene i RS-konkurransen.
Dette ble en lett men samtidig meget solid konstruksjon.

3.- Seilende båter blir stadig restaurert og etterhvert er det ikke noe synlig originalt igjen. Dette gjelder alle de andre redningsskøytene.  Se f.eks. RS 30 RISØR II.
STAVANGER er den mest originale av RS og også en av de mest originale av alle Archers båter.
Archer brukte bare de beste materialer; eik i huden, trenagler av einer og spiker av bronse. Og all furu var tettvokst av beste kvalitet med kantskårne bord i dekksplank.
- Her er alle bordganger og spant fra litt under vannlinjen originale.
- Nesten alle dekksbjelker og mye av dekksplanken er original.
- Innredningen er i hovedsak den originale. Bortsett fra at det ble satt inn motor, laget kartbord over motoren, skap akter ble køye og seilkøye akter ble kortet inn for å gi plass til et minimalt toalettrom, var det meste andre urørt.
STAVANGER er et godt eksemplar av RS og Archers båter å bevare med mest mulig av det originale materiale. 

4.- STAVANGER har også en spesiell historie som lystbåt. Min far Jul. var en av pionerne i norsk langturseiling og utvidet horisonten ved kjøp av STAVANGER, les mer her. Min mor Lillerut beholdt båten etter min fars tidlige død og hun ble en legende som kvinnelig skipper. Selv med erfarne mannlige seilere ombord, var hun alltid skipper; de så at hun kunne sine saker.

5.- Ved å ha en båt på museum, vet alle hvor de kan få sett båten, og kan dra dit når de selv ønsker. 

Hva med STAVANGERs unike seilegenskaper?

Lystbåt 1939

STAVANGER som lystbåt rett etter min far kjøpte henne. Seilnummeret ble året etter malt over for å ikke forveksles med båter i RS tjeneste.
Motor ble satt in 7 år senere. Lillerut seilte også skipper på min fars venns RS 15 LANGESUND II, også den uten motor. Les mer om historien her.

Redningsskøytene har, som nevnt over, unike seilegenskaper.
- Jeg har seilt STAVANGER i utallige regattaer mot de andre RS, særlig RS 1 COLIN ARCHER og RS 10 CHRISTIANIA, begge med original riggstørrelse som STAVANGER (RS 10 fikk større rigg i år 2000). Vi har vunnet hver vår gang; dagens beste/heldigste skipper har vunnet.
Archer tegnet 3 versjoner av RS.
- RS 12 SVOLVÆR-typen, versjon 2, som STAVANGER er av, er noe mer underskåret enn RS 1 versjonen og svinger marginalt lettere, ellers har det ikke vært mulig å registrere forskjell i egenskaper.
- Da motoren ble tatt ut av STAVANGER, ble hun over 1 tonn lettere (fordi det ikke ble kompensert med mere ballast som originalt) og det var ingen propell som bremset lenger. Dette økte selvfølgelig hurtigheten i lett vær. Dette vil være tilfelle med de andre RS også.
- 3.dje versjon som f.eks. Risør II, er bredere, fyldigere i baugen og tyngre. Dette er mer tungseilte skøyter, men de er bedre i storm og har større slepekraft hvilket ble viktig etter hvert som fiskebåtene ble større. 

I dag har de fleste av RS som seiler nå, en større rigg enn originalt og propellene er seilrette (som jeg også hadde på den siste motoren).
Disse rundseiler STAVANGER, noe jeg selv har erfart i forhold til RISØR II, også etter at motoren ble tatt ut.  Dette stemmer også med måltallene som regnes ut for regattaseiling med skøytene.
- Større rigg mer enn kompenserer for det propellen bremser.
- Større ror-areal kompenserer for redusert ror-effekt. (Men det blir tyngre å styre)
- NSSR skriver i salgsbrevet til min far: "Vi takker så meget for denne handel, og ønsker Dem lykke til med skøiten, som er en god seiler, sandsynligvis den beste som Colin Archer noen gang har bygget for oss. Vi håper De blir fornøiet med fartøiet".- Merk at dette er et salgsbrev og kan ikke tillegges for stor vekt. De kan også ha tenkt på STAVANGERS tjeneste som hvert år var lengre enn de fleste andre, samt at båten var i lang tjeneste og assisterte svært mang båter. NSSRs berømte skipper, John Bakken fra Titran, som seilte STAVANGER i mange år, sa til min far at han var heldig med STAVANGER; "for hun var så lætt-rodd" (i forhold til RS versjon 3).

Så ja, Archer redningsskøytes egenskaper er unike, og STAVANGER deler dette med de andre RS.

Egenskaper uten propell og propellhull i roret

I tillegg til at STAVANGER økte hurtigheten ved å ta ut motoren og fjerne propellen og propellhullet, så økte også manøvrerbarheten. 

Propell og hull i roret ødelegger ror-effekten mer enn de fleste kan tenkte seg. Hullet flytter areal-senteret akterover og gjør det tyngre å få rorkulten i borde. Hullet ødelegger trykkforskjellen roret skaper, effekten minker det forårsakes turbulens som propellen øker ytterligere. Dette minker manøvrerbarheten og gjør båten mer følsom for ubalanse i seilføringen; mer lo-gjerrig for samme seilføring, som f.eks. uten klyver. 

Kompenseringer med propell

Ulempene kan minkes på båter med propell til en viss grad.
- RS 32 KRAGERØ har satt inn to motorer/propeller så roret er originalt uten hull. KRAGERØ har derved samme ror-effekt og ror-følelse som STAVANGER. Propellene er av foldetype for å bremse minst mulig, men hele konstruksjonen med akslinger og hylsebeslag er likevel en god del brems.
- De fleste andre har hull i roret men bruker seilrett propell for også å redusere bremsen mest mulig. 

RS 30 RISØR IIs seilrette propell. Merk at stevnen er godt spisset for minst mulig turbulens og propellstøy.
Det er relativt stort hull i roret, men rorarealet er øket og manøvreringsevnen er like god som originalt.
Men den er er tung på roret og krever konstant bruk av styretalje.

Seilrett propell Risør II

Rorets effekttap kompenseres med større areal akter, men det gjør roret betydelig tyngre; opptil dobbel kraft må til på rorkulten avhengig av propellhullets størrelse.

Propellstevn med bedre ror-egenskaper enn uten propell.

Effekt kan kompenseres med annen utforming av stevnen så roret blir balansert. Det er ikke så lett på en eksisterende båt da det medfører en større påforing av stevn og kjøl. Men det kan ofte gjøres ved større reparasjoner av ror og på nybygg bør det selvfølgelig planlegges riktig.

Archers propellstevn på los- og fiskeskøyter: Roret er uberørt og "lett" på rorkulten, men effekten noe redusert pga hullet og turbulens fra propell.

Stevn

Idag flytter vi arealet av den aktre stevnen under vann til roret så det blir balansert.
Det blir da både mer effektivt og lettere på rorkulten enn originalt uten propell.

Balansert ror på RS kopi FAYANCE.  Propellen stilles seilrett og båten manøvrer faktisk bedre enn originalt.
Den er også mye lettere på roret enn originalt og kan styres med en hånd, også ved maskinbruk i havn.
For havnemanøvrering kan rorkulten legges utenfor rekka og båten snur med liten svingradius.
Hullet skaper nok litt brems, men med større seilareal enn originalt, seiler båten godt.

balansert ror

Akter på FAYANCEs ror ses et servo-ror som styres av en autopilot oppå rorkulten. Hovedroret løper fritt og servo-roret har motsatt utslag og skyver på akterkanten av roret. Hovedroret styrer båten med minimalt strømforbruk og dette virker bedre jo mer det blåser.

Å seile uten motor.

Min mor og far vokste opp med båter uten motor og som nevnt seilte de STAVANGER og LANGESUND II i mange år uten motor. Bensinmotoren som ble satt inn i 1946, var på bare 14 hk og måtte både tippes, drammes og tenning justeres før start, så det tok 5-10 minutter å starte, avhengig av bomstarter. I tidlige tenår var jeg og mine venner som var med, blitt så trenet at det gikk sport i å seile mest mulig uten å ha startet motoren. Det medførte noen episoder, men det er det man lærer av. Da motoren var gåen i 1975, vurderte vi å seile uten, men fordi jeg ville ta båten til England som studiebolig, ble en 30 hk SABB satt inn. Og senere var det ikke alltid det passet å bruke to døgn til Skagen fra Risør (1,5 knop) når man ville rekke tilbake til jobb på mandag!

Seiling uten motor krever ikke bare kunnskaper om manøvreringen og seilhåndtering. Rigg og utstyr må også være riktig. Som nevnt må man ha årer. Det er også fordel med båtshaker i to lengder og gode kasteliner. Lazyjacks (le bomløft) vil være i veien hvis man vil ha storseilet ned i medvind, men som regel er skandalisering nok og best/raskest; men dette må man bli kjent med.

Skandalisert storseil og årer ut av Risør havn 2009 på "Siste seilas". Foto Steinar Ryvind.
Skandalisert

Men mange burde trene mer på manøvrering uten motor, i hvert fall når forholdene ligger til rette for det. Man må da ha en eller to gode årer med åregafler på rekka. Det er dessuten meget stemningsskapende og ro de siste kabellengdene inn i havnen når vinden løyer på kvelden. For mann- og koneseilas blir en større skøyte i meste laget, men med motoren startklar, kan man prøve seg. 

Til kai kan det, avhengig av vindforhold, være umulig å seile alongside. Da kaster man anker og ror inn en line og varper seg inn. Det er tid og mannskapskrevende, så med motor stand by, er nok det en manøver man dropper. Men hvorfor ikke ankre litt oftere, og bruke jolla til handling?

Hvis man skulle ha en skøyte uten motor for å gi folk en mulighet til å være med å prøve og føle de helt originale egenskapene og faktisk være nødt til å manøvrere uten motor, vil det redusere bruksverdien for de som ivaretar henne betydelig for deres private bruk, så det kan gjøre det vanskelig å få til. 
Men egne turer uten motorbruk kunne settes opp av dagens skøyter, ikke minst av foreningsbåtene. 

Det kan synes urealistisk å ha en skøyte uten motor.

Rette plass er nå på museum

Så ja, Archer redningsskøytes egenskaper er unike, men STAVANGER deler dette med de andre RS.
Egenskapene vises godt av de andre seilende redningsskøytene.

RS 14 STAVANGERs rette plass, er nå på museum i hus, som visjonen til Redningsselskapets Museums og Den Norske Veteranredningsskøyte Forening (DNVF) fra 1980/90-tallet.

Etter planen til Norges Bank kommer RS 14 STAVANGER på de nye 500-sedlene. Dette er et utkast.
500 seddel

***********''''''''''''

Jeppe Jul Nielsen, eier av RS 14 Stavanger
..................................
Trebåt: Konstruktør & Konsulent & Besiktigelser & Båtutstyr til veteranbåter.
Hjemmeside: www.jul-nielsen.no  Mail: jeppejul@online.no
Tlf 3715 3144 - Mobil 9077 8929 - SKYPE: jeppejul
Adr: Tyriveien 1 - 4950 Risør - Norge

***********'''''