Hvorfor er det riktig og viktig 

at STAVANGER skal på museum på land?

av Jeppe Jul Nielsen 

Se også:
- Stavangers hovedside: www.rs14stavanger.no
-
Stavangers Facebookside
- den historiske hovedsiden min om båtkonstruktøren Colin Archer: colin-archer.no
Archers historie i detalj.
- min faglige side Trebåtservice: www.jul-nielsen.no .

***********************'''''''''

Hvorfor en RS på land?

Stadig kommenteres det at STAVANGER burde seile og ikke settes på land.
Det samme ville kunne sies om vikingskipene, FRAM, JØA, nord- og vestlandslandsbåtene og diverse andre båter spredt rundt i diverse museer.

1.- Det er 10 seilende redningskøyter idag pluss 2 på land under restaurering. Seilende RS er således godt representert.

2.- Ved å ha en båt på museum, vet alle hvor de kan få sett båten, og kan dra dit når de selv ønsker.

3.- Konstruksjonen forstås best ved å se båten på land.
Redningsskøytene hadde for sin tid helt unike seil- og sjøegenskaper.
Colin Archers kravellbygde losskøyter med jernkjøl skilte seg klart fra andre båtbyggeres klinkbygde losskøyter med gammel form.
Under en storm i indre Skagerrak i februar 1892, viste Archers losskøyter seg som gode redningsskøyter som kunne krysse mot stromen og redde fiskere. Losskøytene av gammel form måtte kuvende, jibbe, i sterk vind med mye sjø.
Redningsselskapets holdt en anbuds- og konstruksjonskonkurranse for at flere enn Archer skulle bygge tilsvarende gode skøyter.
Resultatet ble en symbiose av Colin Archers losbåter og Stephansens utkast som ble til RS 5 LIV, les mer her og ble ytterligere og var et stort skitt fremover fra Archers losbåter. Med større jernkjøl, høyere fribord og hardværsrigg, fikk RS 1 seilegenskaper ingen trodde var mulig.
Konstruksjonen forstås best ved å se båten på land så man ser hele undervannskroget, de fine linjene, det store dypgående, den store jernkjølen og ballastmengden.

4.- Seilende båter blir stadig restaurert og etterhvert er det ikke mye originalt igjen, i hvert fall ikke synlig.

5 - Colin Archer baserte håndverket på det beste han kjente til fra andre båtbyggerier og ansatte båtbyggere som kunne sitt fag.
Archer bygde også lystbåter og var meget opptatt av seilegenskaper. Han visste derfor at skroget må bygges lett og videreutviklet derfor konstruksjonen.
- Spantene er relativt smekre med emner valgt med omhu med krum vedretning og skjøtene forsterket med jernbeslag.
- Spanteavstanden var større enn vanlig, men mellom spantene plasserte han en bøyd ribbe av eik. Denne har meget stor strekkstyrke og holder bordene fast mellom spantene så ikke drev løsner.
- For å være synkefrie, er det vanntett garnering (hudplank på innsiden av spantene), dørk og skott etter en av de premierte forslagene i RS-konkurransen.
Dette ble en lett men samtidig meget solid konstruksjon.
Med en RS på land kan dette ses av alle til enhver tid.

Hvorfor STAVANGER?

STAVANGER er den mest originale av RS og også en av de mest originale av alle Archers båter. Min far satte i motor i 1946 og byttet skap akter med lugar og wc, men ellers ble ikke mye endret.
Archer brukte bare de beste materialer; eik i huden, trenagler av einer og spiker av bronse. Og all furu var tettvokst av beste kvalitet med kantskårne bord i dekksplank.
- Her er alle bordganger og spant fra litt under vannlinjen originale.
- Nesten alle dekksbjelker og mye av dekksplanken er original.
- Innredningen er i hovedsak den originale. Bortsett fra at det ble satt inn motor, laget kartbord over motoren, skap akter ble køye og seilkøye akter ble kortet inn for å gi plass til et minimalt toalettrom, var det meste andre urørt.
STAVANGER er et godt eksemplar av RS og Archers båter å bevare med mest mulig av det originale materiale. 

STAVANGER har også en spesiell historie som lystbåt. Min far Jul. var en av pionerne i norsk langturseiling og mulignes første normann på ferietur til karibien i 1949, les mer her. STAVANGER ble således forbilde til en lang rekke skøyter som ble restaurert til lystbåt som f.eks. RUNDØ. Min mor Lillerut beholdt båten etter min fars tidlige død og hun ble en legende som kvinnelig skipper. Selv med erfarne mannlige seilere ombord, var hun alltid skipper; de så at hun kunne sine saker.

I 1995 ble jeg kontaktet av Nils Christian Bang ved Redningsselskapets Museum (RM), en privat stiftelse som hadde lokaler og base i Horten.  

RM logo på kaffekopp.
RM logo

Ildsjelene bak RM var Den Norske Veteranredningsskøyteforening (DNVF) og lokale Hortensfolk.
Utstillingen var basert på den store samlingen av RS-gjenstander til Per og Grethe Rasmussen. 

RM mente det var på tide å bevare en av de seilende redningsskøytene i hus og ønsket STAVANGER av grunner nevnt over.
Jeg sa nei i flere år da dette var mitt liv og båten i god stand med ny motor, nye seil og ny elektronikk. Det ville være mange år til neste restuarering ville bli nødvendig.
I september 1997 forliste RS 10 CHRISTIANIA utenfor Mandal på vei til England. mannskapet ble reddet, men en RS var tapt (for alltid trodde vi på 500 meters dyp, men 2 år senere ble den tatt opp og restaurert). Jeg følte på ansvaret med å ha den mest originale RS og etter en stund tenkte jeg at det kanskje var en god ide å ha en RS trygt på land. Jeg er dessuten opptatt av Archers og RS historie.
RM hadde fått tilsagn om å benytte magasin B på Karljohansvern med Marinemuseet i nabobygget. Dette er et flott bygg og ville kunne bli et fint museum. Avtale ble gjort med RM og båten levert året etter. Etter levering ble det endringer da Redningsselskapet ville overta museumssastingen noe som skulle vise seg å bli en nesten 20 år lang prosess med det ene museumsplanen etter den andre.

På slipp
Mye båt under vann: STAVANGER på slipp på Tenerife i 1987.

Hva med STAVANGERs unike seilegenskaper?

Lystbåt 1939

STAVANGER som lystbåt rett etter min far kjøpte henne. Seilnummeret ble året etter malt over for å ikke forveksles med båter i RS tjeneste.
Motor ble satt in 7 år senere. Lillerut seilte også skipper på min fars venns RS 15 LANGESUND II, også den uten motor. Les mer om historien her.

Redningsskøytene har, som nevnt over, unike seilegenskaper.
Redningsselskapet begynte forberedelsene for å ta båten på land med å ta ut motor og tilbakestille innredningen akter. I påvente av muesumsbygg, ble STAVANGER seilt til Kristiansund i noen uker hver sommer, og til sist fra Lofoten til Oslo.
Uten propell og hull i roret, ble båten lettere på roret, manøvrerte bedre og seilte raskere. Særlig en regatta i Oslo var overbevisende.
Det er kjent stoff at propell og hull i roret har tildels stor negativ effekt. Men hvor mye har dette å si? Jeg seilte selv STAVANGER mot RISØR II en en liten regatta i Risør. På RISØR II har jeg økt seilarealet med 20% og dette mer en kompenserer for brems fra det store propellhullet og propell som riktignok er seilrett. Jeg hadde ikke sjans til å holde følge med RISØR II. Men for at RISØR II ikke skulle miste manøvreringsegenskapene, er roret lagt på betydelig i akterkant. Dette gjør den tung på roret, omtrent dobbelt så tung som et ror uten hull.

Da Colin Archer satte motor i skøytene, endret han akterstevnen så roret ble urørt.

Stevn

Archers propellstevn på los- og fiskeskøyter:
Roret er uberørt og "lett" på rorkulten, men effekten noe redusert
pga hullet og turbulens fra propell.

Idag flytter vi arealet av den aktre stevnen under vann til roret så roret blir balansert.
Det blir da både mer effektivt og lettere på rorkulten enn originalt uten propell.

Les mer om ror og propell her

Det interessante med å seile STAVANGER uten motor har også blitt fremhevet som et argument for å beholde henne seilende.
Les mer om å seile uten motor her.

Rette plass er nå på museum

Så ja, Archer redningsskøytes egenskaper er unike, men STAVANGER deler dette med de andre RS.
Egenskapene vises godt av de andre seilende redningsskøytene.

RS 14 STAVANGERs rette plass, er nå på land i hus,
som visjonen til Redningsselskapets Museums og Den Norske Veteranredningsskøyte Forening (DNVF) fra 1980/90-tallet.

RS 14 STAVANGER er nå på de nye 500-sedlene. Dette er et utkast.
500 seddel

***********''''''''''''

Jeppe Jul Nielsen, tidligere eier. RS 14 STAVANGER ble kjøpt av min far i 1939.
..................................
Trebåt: Konstruktør & Konsulent & Besiktigelser & Båtutstyr til veteranbåter.
Hjemmeside: www.jul-nielsen.no  Mail: jeppejul@online.no
Tlf 3715 3144 - Mobil 9077 8929 - SKYPE: jeppejul
Adr: Tyriveien 1 - 4950 Risør - Norge

***********'''''