RS 14 STAVANGER 


Nordisk

STAVANGER blir nå museum i Risør på Moen, 

i båtbua til tidligere båtbyggeri Emmanuel Moen og sønn.

av Jeppe Jul Nielsen 

Se også:
-
Stavangers Facebookside
- den historiske hovedsiden min om båtkonstruktøren Colin Archer: colin-archer.no
Archers historie i detalj.
- min faglige side Trebåtservice: www.jul-nielsen.no .

Som kjent for de fleste i seilskøytemiljøet og fartøyvernet, er jeg tidligere eier av RS 14 STAVANGER. Les hvordan redningsskøytene ble til her
Jeg er nå på ny eier av skøyta og den skal nå bli museum i hus på Moen i Risør.
Hvorfor er det riktig og viktig å sette STAVANGER på land, skøyta med de unike seilegenskapene? Les mer her

Moen: Stavanger skal inn i den markerte bua.
Moen01

Redningsselskapet (NSSR) ga i slutten av november 2015 opp sine planer fra 1997 om å sette RS 14 STAVANGER på museum.
- Jeg avhendet STAVANGER i 1997 for at hun skulle på museum i Horten. Året etter ble Horten vraket og gjennom årene har flere steder blitt valgt, men alle har kastet kortene: Stokmarknes, Svolvær, Andenes, og siste plan var Sjøfartsmuseet (NMM) som mange kjenner til.
NSSR ville selge, jeg benyttet meg av forkjøpsretten og ordner dette nå "selv". 
- Jeg fikk raskt avtale med Risør Kystkultursenter som sa seg interessert i å huse båten, nærmere bestemt i båtbua til tidligere båtbyggeri Emmanuel Moen og sønn

Siden vi nå ikke skal vise hele NSSRs historie, kan visningen her konsentrere seg om egenskapene til de seilende redningsskøytene. Dette blir, etter min mening, sett fra de seilende RS historie, mye bedre enn slik utstillingen på Bygdøy var planlagt. Jeg regner med at NSSR presenterer sin brede historie et annet sted. 

Av motorskøytene med seil ble de fleste bygget i Risør, hos Christensen og hos Lindstøl. Kanskje det med tiden kan bli en utstilling om motorskøytene også; hos Christensen kanskje? Det hadde vært fint.

Og selvfølgelig vil håndverket bli presentert både med STAVANGER og i utstillingsarealet. Riggen det er høyde for i bua er begrenset, men kanskje vi kan få til en rdusert rigg med klossrevet storseil med 4 rev. Riggdetaljer og den originale mastetoppen vil kunne studeres i detalj på gulvnivå, med STAVANGERs originale blokker med pokkenholtskiver og rullelagre.
Dette håper jeg kan bli en informativ og interessant utstilling.

Flere tilleggingsplasser, flytebrygger er også planlagt. Grusplassen er også festplass. STAVANGERs bu i bakgrunnen.
Uteplassen'

....

Lekter01

STAVANGER kom på lekter hit 15/12-2015 og ble løftet på land for midlertidig lagring til høsten, når hun skal løftes inn i båtbua.
- Foto på Moen: Rune Nylund Larsen

lagret

STAVANGER er nå ferdig med den tørkeprosess som en landsatt båt må igjennom. Under tørkeprosessen krymper og sprekker bordene, særlig de under vann, så det ser ikke fint ut nå. Hun trenger derfor sårt en oppussing.

Vi håper å få til litt oppussingen til 11 juni, da 100-årsjubileet til båtbua til Emmanuel Moen skal markeres. STAVANGER står da på brygga ved båtbua, som på bildet over i mørket, som også er festplassen med matservering.

Nesten halvparten av de seilende redningsskøytene og flertallet av de med både seil og motor, er bygget i Risørdistriktet, så en redningsskøyte utstilt i Risør, passer godt, se Liste over redningsskøyter bygget i tre her.

Dette blir en flott løsning for bevaringen av STAVANGER, som et av de viktigste referanseeksemplarer av redningsskøytene og håndverket fra den tiden.

*'''''''''''*****************'''''''''''

Litt historie:

STAVANGER ble bygget som redningsskøyte nr 14 i 1901. Les hvordan redningsskøytene ble til her

i Kristiansund

RS 14 STAVANGER ca 1911. Her i Kristiansund som var en av NSSRs baser for sommeropplag og vedlikehold.

Kort fortalt kjøpte min far båten i 1939. Han omkom under et forlis i Middelhavet i 1958 da jeg var 5 år gammel.
Min mor Lillerut beholdt båten da hun var en erfaren seiler og syntes det beste minne om sin kjære var å beholde båten og seile aktivt med den.
Les mer om STAVANGERs historie her.

Oss

I 1970 var tilstanden dårlig så vi delte tomten vår i Bærum og solgte hovedhuset for å finansiere en omfattende restaurering av skutesiden. Den ble utført hos Gregersens Båtbyggeri på Moen i Risør.
I de påfølgende årene ble båten holdt godt vedlike, og ikke minst før min tur til Karibien i 1987-88 ble mye gjort på rigg og utstyr.

Karibien

I 1995 ble jeg kontaktet av Nils Christian Bang ved Redningsselskapets Museum (RM), en privat stiftelse som hadde lokaler og base i Horten. Ildsjelene bak RM var Den Norske Veteranredningsskøyteforening (DNVF) og lokale Hortensfolk. 

RM logo

Utstillingen var basert på den store samlingen av RS-gjenstander til Per og Grethe Rasmussen. STAVANGER skulle stå på Karljohansvern i magasin B ved siden av Marinemuseet. Magasinene er gedigne, gamle steinbygninger og dette kunne blitt et flott museum.
RM mente det var på tide å bevare en av de seilende redningsskøytene i hus. Seilende båter blir stadig restaurert og etterhvert er det ikke noe originalt igjen. Se f.eks. RS 30 RISØR II.
STAVANGER er unik i så måte, da den er den mest originale av RS og Archers båter og det er alltid fare for havari eller brann
STAVANGER har også en spesiell historie, både i NSSR eie og som vår lystbåt på langturer, Les mer om STAVANGERs historie her.

STAVANGER under første Nordisk Seilas i 1990 med start i Risør. Foto David Cox på VELSIA .
Utenfor Risør

Jeg avviste bevaringstanken, da båten betydde så mye for meg og hun var god for mange års seilas før neste restaurering ville bli nødvendig. I de påfølgende årene snakket vi flere ganger om denne bevaringen, men det var fortsatt ikke aktuelt for meg. 

9. september 1997 forliste RS 10 CHRISTIANIA på meget dypt hav utenfor Mandal. Skipper Johan Petersen m. mannskap ble trygt reddet av redningsskøyta og helikopter. Dette var den andre skøyta familien Petersen mistet; Risørskøyta RUNDØ gikk ned ved Grønland 1977. Også da ble alle reddet, men et historisk klenodium var tapt. (P.S. CHRISTIANIA ble hevet 1,5 år etter forliset, og deretter totalrestaurert)

Jeg kjente på meg hva alle i bevaringsmiljøet nå tenkte og jeg tok dette opp med min mor Lillerut. Vi kom fram til at bevaring på land var en god ide. Vår, og særlig min fars historie, ville da også bli formidlet. 

Jeg tok da kontakt med Nils Christian Bang (Redningsselskapets Museum) for å si at jeg nå kanskje kunne vurdere en bevaring på land. Innen kort tid var bindende muntlig avtale gjort. Vi forbeholdt oss både tilbakekjøpsrett og forkjøpsrett for å sikre at det virkelig ble jobbet for å få båten bevart på land i hus og dette ble tatt inn i kontrakten. 
Skulle STAVANGER fortsette å seile, ville vi beholdt båten selv. 

Året etter seilte vi STAVANGERs "siste seilas" til Horten og tok bilder av Magasin B hvor STAVANGER skulle stå. Da kjøpesummen skulle overføres, ble det til at Redningsselskapet (NSSR) selv overtok handelen og museumsplanene. Jeg måtte gå med på at Horten ville få konkurranse fra eventuelle andre museer som kunne huse STAVANGER. Horten hadde så fint bygg at jeg tvilte på noen kunne konkurrere med det; nytt bygg koster dessuten svært mye. Etter en stund ønsket NSSR at det skulle være et glassbygg og det passet ikke så godt i Horten, så Horten ble vraket og flere steder i Nord-Norge ble aktuelle. 

I 2000 hentet jeg STAVANGER tilbake til Risør da det ikke lenger var noen til å passe på båten i Horten. NSSR bestemte da at de ville begynne å gjøre STAVANGER museumsklar ved å ta ut motor og tilbakeføre innredning og cockpit som var endret pga. motoren. STAVANGER ble tatt inn i en av båtbuene på Moen som da ble drevet av Klaus og Petter Raahauge. Det ble dannet en restaureringskomite med meg som fagkyndig.

Ferdig restaurert i 2002 ble STAVANGER seilt på en ny "siste seilas" til Kristiansund av NSSR med Johan Petersen som skipper, i påvente av at et museum i nord skulle bli klart. Kristiansund ble valgt som ventested bl.a. fordi det var en av NSSRs tidligere baser for vedlikehold, hvor STAVANGER hadde ligget i opplag hver sommer som RS (se det gamle bildet øverst).

Planene i nord lot seg ikke realisere og i 2009 ble Sjøfartsmuseet (Norsk Maritimt Museum) på Bygdøy valgt. STAVANGER ble seilt i nok en "siste seilas" til Bygdøy i 2009, løftet på land der i 2011 og vi forventet en snarlig løsning i "Båthallen". 

Planene på Bygdøy var visstnok underbudsjettert og prosessen stoppet da også her. NSSR ønsket da å selge STAVANGER da de ikke kunne bruke midler tilsvarende en ny redningsskøyte på et museumsprosjekt. Jeg ble kontaktet i november 2014 om jeg ville ta STAVANGER tilbake. Jeg ba dem først se på billigere løsninger på Bygdøy, rimeligere utbygging med redusert takhøyde for en redusert rigg og annet som kunne få kostnadene ned. Dette kom det ikke noe ut av. 

I desember 2014 offentliggjorde Sjøfartsmuseet at de ikke lenger ønsket Stavanger og la andre planer for "Båthallen". Organisasjoner og privatpersoner i bevaringsmiljøet kom med flere ideer og innspill for en mulig løsning på Bygdøy i løpet av 2015, men forhandlingene førte ikke frem. 
NSSR ønsket da på nytt å selge STAVANGER og i slutten av november 2015, ble jeg kontaktet igjen. 
Jeg benyttet meg da av min forkjøpsrett og NSSR tilbød seg å levere båten satt på land her i Risør. 

Siden landsettingen på Bygdøy i 2011 har STAVANGER stått godt tildekket under en skikkelig presenning og er nå ferdig med den tørkeprosess som en landsatt båt må igjennom. Under tørkeprosessen krymper og sprekker bordene, særlig de under vann, så det ser ikke fint ut nå. Hun trenger derfor sårt en oppussing og en bedre oppstøtting da et tørket skrog har mistet stivhet og styrke .

Etter planen kommer RS 14 STAVANGER på de nye 500 sedlene. Dette er et utkast.
500 seddel

***********''''''''''''

Les omtale i Aust Agder Blad . 

****************''''

Risør 2/12- 2015, oppdatert 18/12 & 28/12.

*****************''''''''''

Jeppe Jul Nielsen, Eier av RS 14 Stavanger.
..................................
Trebåt: Konstruktør & Konsulent & Besiktigelser & Båtutstyr til veteranbåter.
Hjemmeside: www.jul-nielsen.no  Mail: jeppejul@online.no
Tlf 3715 3144 - Mobil 9077 8929 - SKYPE: jeppejul
Adr: Tyriveien 1 - 4950 Risør - Norge

***********'''''