STAVANGER utenfor Risør 1990 - Foto David Cox
.
RS 14 STAVANGER
av Jeppe Jul Nielsen
STAVANGER utenfor Risør 1990 - Foto David Cox
STAVANGER er bygget i 1901 av Colin Archer på Tollerodden i Larvik til Redningsselskapet
som redningsskøyte. STAVANGER ble stasjonert i Titran på Frøya på
Nordvestlandet utenfor Kristiansund i etterkant av at 140 fiskere døde
i løpet av ett døgn i et forferdelig uvær som har blitt kalt Titran-ulykken.
Tragedien inntraff natt til 14. oktober 1899 som en følge av et uvær
som kom overraskende på fiskerne mens de var ute på fiskebanken.
Redningsskøytene var med fiskerne hver dag ut på fiskefeltet. Man hadde
da ikke værmeldinger og skøyta måtte være på stedet når problemer
oppsto.
Totalt assisterte STAVANGER 3010 båter og skip, mange fra totalforlis.
53 mann er ført opp som reddet fra den sikre død, men mange flere hadde
omkommet hadde de ikke fått assistanse på et tidlig tidspunkt. I
tillegg ble mange innslept under vanlige forhold som ren service til
slitne fiskere.
I 1939 gikk båten ut av tjeneste og ble kjøpt av min far Jul. (Julius) Nielsen. Han var tannlege og bodde i Oslo. Han var allerede langturseiler med flere turer over Nordsjøen med en 80 kvm spissgatter og en 75 kvm meterbåt. Nå ønsket han en båt for lengre turer, dvs Atlanteren og jordomseiling. Under krigen traff han min mor Lillerut Bryn Hemsen. Etter krigen seilte de flere turer over Nordsjøen ned til Spania. I 1949 seilte de, som kanskje første norske lystbåt, til Karibien. I 1955 deltok Jul. Nielsen i "Trans Atlantic Race" fra New York til Marstrand i Sverige. I 1958 begynte en jordomseiling hvor jeg var med, men i Middelhavet omkom Jul. som mannskap på en engelsk lystbåt som forliste i en vinterstorm.
Lillerut beholdt båten og ble en levende legende som skipper på en så stor båt. Jeg overtok gradvis og dro også på langturer, bl.a. Karibien i 1987. Les mer om STAVANGERs historie her.
I
1997 ønsket Redningsselskapet og etablere et RS-museum med en
redningsskøyte i hus som et referanseeksemplar for selskapets tidlige
historie. STAVANGER var i svært original stand med endringer kun der
motoren var, satt inn av Jul. Nielsen i 1946. Båten var i god stand med
mye nytt utstyr, så jeg var ikke lysten på å selge, men jeg var enig i
båten var viktig historisk og at det rette ville være å få båten på
land og i hus; og Redningsselskapet overtok båten.
Redningsselskapet
tilbakeførte båten som ren seilskøyte ved å ta ut motoren og
gjenoppbyggde inredning der motoren hadde stått. Innvendig ble båten
malt som originalt med ådring i salong og akter og grønt i byssa (les om maleteknikken ådring her og her). Ellers var båten i god stand og ikke noe ble gjort med skrog eller dekk.
Redningsselskapets
museumsplaner viste seg vanskelig å få realisert, både med lokalisering
og finansiering. Etter mange kansellerte planer, ble båten høsten 2011
løftet på land på Bygdøy for kontrollert uttørking som forberedelse til
å settes i hus på Sjøfartsmuseet. Men også her ble planen gitt opp og i
2015 leverte Redningsselskapet båten tilbake til meg i Risør, fraktet
på lekter. Risør hadde en stund planer om å vise båten i en av de gamle
båbuene på Moen, men også det viste seg vanskelig å gjennomføre.
I
2018 ble båten overdratt til Stiftelsen Tollerodden i Larvik med plan
om å etablere et Colin Archer-senter der Archer hadde sitt båtbyggeri.
Et Colin Archer-senter på Tollerodden er jo rette stedet
for STAVANGER. Tolleroddens
ildsjeler har også restaurert Colins foreldrehus og gamle tollbod, for
flere ti-talls millioner til et historisk klenodie, så denne gang burde
det gå. I 2019 ble båten fraktet på lekter til Tollerodden.
Tollerodden med foreldre- og
tollerhuset som Stiftelsen Tollerodden nå driver. Nede til venstre i
strandkanten ses bedding til Archers båtbyggeri. Senteret kommer til
venstre for det igjen. Colins hus er den gule gavlen som skimtes rett
over foreldrehuset.
Etter
først å ha laget noen skisser på et lavt bygg, kom Stiftelsen
Tollerodden med et spektakulært forslag i september 2020. Lignende bygg
har også vært planlagt tidligere,men strandet på lokalisering og finansiering.
Krengende båt var også planlagt på Bygdøy, men i glassbygg som her,
blir det mer spektakulært. Lokaliseringer her på Tollerodden er det
riktige stedet for å presentere Colin Archers mesterverk og en slik
majestetisk og monumental presentasjon burde kunne skape begeistring i
Larvik og blandt sponsorer til gode saker.
Les hele presentasjonen her: Colin Archer-senteret for fulle seil.
Se Tolleroddens hjemmeside her: Tollerodden.no
. Stiftelsen Tollerodden har gjennom mange år restaurert Colin Archers
barndomshjem. Huset har en unik historie som begynner i 1686 som
tollbod. Stiftelsen har sommerkafe i huset og utenfor og leier hele
året ut som selskapslokale.
Første skisse i 2018 for det planlagte CA-senteret. Fint bygg, men ikke høyt nok for å ha riggen oppe.
Senteret skal også romme den 37 fots losskøyta STRAAHOLMEN fra 1892. Tegningen til denne var det som var grunnlaget til RS 1 COLIN ARCHER i 1893. Spanteplanet ble oppskalert, fribordet lagt på og jernkjølen økt. STAVANGER ble bygget etter Archers andre RS-versjon til RS 12 SVOLVÆR, med en del endringer igjen for RS 14.
Og det er på høy tid at Larvik får en Archer-markering som monner. Archer var ikke bare en av mange båtbyggere. Han var den som gjorde den norske skøyta til den sjødyktige båten Norge er stolt av og som mange utlendinger kjenner til og beundrer. Og så har han jo bygget polarskuta FRAM med bragder på både nordpolen og sydpolen.
STAVANGER på plass på Tollerodden 2019. Colin Archers bedding i forgrunnen.
Hall på plass rundt STAVANGER mens CA-senteret planlegges og bygges.
Det er omvisning for skoleklasser og andre interesserte etter avtale. Foto Anton Stensby.
Se også:
- Stavangers Facebookside
- den historiske hovedsiden min om båtkonstruktøren Colin Archer: colin-archer.no
- Archers historie i detalj.
- min faglige side Trebåtservice: www.jul-nielsen.no .
Les hvordan redningsskøytene ble til her.
Hvorfor er det riktig og viktig å sette STAVANGER på land, skøyta med de unike seilegenskapene? Les mer her.
*'''''''''''*****************'''''''''''
Litt historie:
STAVANGER ble bygget som redningsskøyte nr 14 i 1901. Les hvordan redningsskøytene ble til her.
RS 14 STAVANGER ca 1911. Her i Kristiansund som var en av NSSRs baser for sommeropplag og vedlikehold. - Foto NSSR.
Kort
fortalt kjøpte min far båten i 1939. Han omkom under et
forlis i Middelhavet i 1958 da jeg var 5 år gammel.
Min mor
Lillerut beholdt båten da hun var en erfaren seiler og syntes det
beste minne om sin kjære var å beholde båten og seile
aktivt med den.
Les mer om STAVANGERs historie her.
I
1970 var tilstanden dårlig så vi delte tomten vår i
Bærum og solgte hovedhuset for å finansiere en omfattende
restaurering av
skutesiden. Den ble utført hos Gregersens Båtbyggeri
på
Moen i Risør.
I de påfølgende årene ble
båten holdt godt vedlike, og ikke minst før min tur til
Karibien i 1987-88 ble mye gjort på rigg og utstyr.
I 1995 ble jeg kontaktet av Nils Christian Bang ved Redningsselskapets Museum (RM), en privat stiftelse som hadde lokaler og base i Horten. Ildsjelene bak RM var Den Norske Veteranredningsskøyteforening (DNVF) og lokale Hortensfolk.
Utstillingen var basert på den store
samlingen av RS-gjenstander til Per og Grethe Rasmussen. STAVANGER
skulle stå på Karljohansvern i magasin B ved siden av Marinemuseet. Magasinene er gedigne, gamle steinbygninger og dette kunne blitt et flott museum.
RM
mente det var på
tide å bevare en av de seilende redningsskøytene i hus.
Seilende båter blir stadig restaurert og etterhvert er det
ikke noe originalt igjen. Se f.eks. RS 30 RISØR II.
STAVANGER er unik i så måte, da
den er den mest originale av RS og Archers båter og det er
alltid fare for havari eller brann.
STAVANGER har også en
spesiell historie, både i NSSR eie og som vår lystbåt
på langturer, Les mer om STAVANGERs historie her.
STAVANGER under første Nordisk Seilas i 1990 med start i Risør. Foto David Cox på VELSIA .
- Foto David Cox
Jeg avviste bevaringstanken, da båten betydde så mye for meg og hun var god for mange års seilas før neste restaurering ville bli nødvendig. I de påfølgende årene snakket vi flere ganger om denne bevaringen, men det var fortsatt ikke aktuelt for meg. 9. september 1997 forliste RS 10 CHRISTIANIA på meget dypt hav utenfor Mandal. Skipper Johan Petersen m. mannskap ble trygt reddet av redningsskøyta og helikopter. Dette var den andre skøyta familien Petersen mistet; Risørskøyta RUNDØ gikk ned ved Grønland 1977. Også da ble alle reddet, men et historisk klenodium var tapt. (P.S. CHRISTIANIA ble hevet 1,5 år etter forliset, og deretter totalrestaurert)
Jeg kjente på meg hva alle i bevaringsmiljøet nå tenkte og jeg tok dette opp med min mor Lillerut. Vi kom fram til at bevaring på land var en god ide. Vår, og særlig min fars historie, ville da også bli formidlet.
Jeg
tok da kontakt med Nils Christian Bang (Redningsselskapets Museum) for
å si at jeg nå kanskje kunne vurdere en bevaring
på land. Innen kort tid var
bindende muntlig avtale gjort. Vi forbeholdt oss både
tilbakekjøpsrett og forkjøpsrett for å sikre at det
virkelig ble jobbet for å få båten bevart på
land i hus og dette ble tatt inn i kontrakten.
Skulle STAVANGER
fortsette å seile, ville vi beholdt båten selv.
Året etter seilte vi STAVANGERs "siste seilas" til Horten og tok bilder av Magasin B hvor STAVANGER skulle stå. Da kjøpesummen skulle overføres, ble det til at Redningsselskapet (NSSR) selv overtok handelen og museumsplanene. Jeg måtte gå med på at Horten ville få konkurranse fra eventuelle andre museer som kunne huse STAVANGER. Horten hadde så fint bygg at jeg tvilte på noen kunne konkurrere med det; nytt bygg koster dessuten svært mye. Etter en stund ønsket NSSR at det skulle være et glassbygg og det passet ikke så godt i Horten, så Horten ble vraket og flere steder i Nord-Norge ble aktuelle.
I 2000 hentet jeg STAVANGER tilbake til Risør da det ikke lenger var noen til å passe på båten i Horten. NSSR bestemte da at de ville begynne å gjøre STAVANGER museumsklar ved å ta ut motor og tilbakeføre innredning og cockpit som var endret pga. motoren. STAVANGER ble tatt inn i en av båtbuene på Moen som da ble drevet av Klaus og Petter Raahauge. Det ble dannet en restaureringskomite med meg som fagkyndig.
Ferdig restaurert i 2002 ble STAVANGER seilt på en ny "siste seilas" til Kristiansund av NSSR med Johan Petersen som skipper, i påvente av at et museum i nord skulle bli klart. Kristiansund ble valgt som ventested bl.a. fordi det var en av NSSRs tidligere baser for vedlikehold, hvor STAVANGER hadde ligget i opplag hver sommer som RS (se det gamle bildet øverst).
Planene i nord lot seg ikke realisere og i 2009 ble Sjøfartsmuseet (Norsk Maritimt Museum) på Bygdøy valgt. STAVANGER ble seilt i nok en "siste seilas" til Bygdøy i 2009, løftet på land der i 2011 og vi forventet en snarlig løsning i "Båthallen".
Planene på Bygdøy var visstnok underbudsjettert og prosessen stoppet da også her. NSSR ønsket da å selge STAVANGER da de ikke kunne bruke midler tilsvarende en ny redningsskøyte på et museumsprosjekt. Jeg ble kontaktet i november 2014 om jeg ville ta STAVANGER tilbake. Jeg ba dem først se på billigere løsninger på Bygdøy, rimeligere utbygging med redusert takhøyde for en redusert rigg og annet som kunne få kostnadene ned. Dette kom det ikke noe ut av.
I
desember 2014 offentliggjorde Sjøfartsmuseet at de ikke lenger
ønsket Stavanger og la andre planer for "Båthallen".
Organisasjoner og privatpersoner i bevaringsmiljøet kom med
flere ideer og innspill for en mulig løsning på
Bygdøy i løpet av 2015, men forhandlingene førte
ikke frem.
NSSR
ønsket da på nytt å selge STAVANGER og i slutten av
november 2015, ble jeg kontaktet igjen. Jeg benyttet meg da av min forkjøpsrett og NSSR tilbød seg å levere
båten satt på land her i Risør.
Siden landsettingen på Bygdøy i 2011 har STAVANGER stått godt tildekket under en skikkelig presenning og er nå ferdig med den tørkeprosess som en landsatt båt må igjennom. Under tørkeprosessen krymper og sprekker bordene, særlig de under vann, så det så ikke fint ut nå. Men det eneste som trengtes var en god oppussing og det ble gjort i 2019 og båten så igjen meget fin ut.
I 2018 kom RS 14 STAVANGER på de nye 500 sedlene. Dette er et utkast.
***********''''''''''''
****************''''
Oppdatert sept 2020
*****************''''''''''
Av Jeppe Jul
Nielsen, tidligere eier av RS 14 STAVANGER
..................................
Trebåt:
Konstruktør & Konsulent & Besiktigelser &
Båtutstyr til veteranbåter.
Hjemmeside:
www.jul-nielsen.no
Mail: jeppejul@online.no
Mobil 9077 8929 - SKYPE: jeppejul
Adr: Tyriveien 1 -
4956 Risør - Norge
***********'''''